Den kjente designeren, Nils-Magnus "Måns" Hartelius, utviklet mange suksessrike "cross-country" biler for Volvo. Et av disse designene, som ville vise seg effektivt, var "Laplanderen". Denne ble utviklet sist på 1950-tallet.

En førsteklasses etterfølger
Volvo Laplander ble utviklet som en følge av en design-konkurranse. Konkurransen ble utlyst av den svenske armeen, som trengte en førsteklasses etterfølger til de "GP" ("General Purpose") -bilene som var overskuddsmateriell etter andre verdenskrig. Disse (Willy's og Ford GPW) var gamle, og mindre egnet til nyere oppgaver.

Volvo "Laplander" ble presentert for den svenske armeen i 1959, for uttesting. Det var da blitt produsert et lite antall av en prototype som ble døpt "P2304". Denne modellen ble utstyrt med en B16 motor, som var standard på datidens personbiler fra Volvo.

Fremskutt førerplass
Dette nye kjøretøyet hadde førerplassen helt i front av bilen, noe som gjorde at man kunne bygge bilen kortere. Vektbalansen mellom akslene ble da betydelig forbedret. Dette gjorde bilen lettere å kontrollere i terrenget, og sjåføren fikk også mye bedre sikt.

Den ferdige versjonen, kalt "L3314" ble presentert i 1960 etter en del testing av P2304. Denne var ganske lik de første "P2304". L3314 fikk B18 motor, og etter noe plunder med akslene på P2304, ble ramme og aksler forsterket. (I slutten av produksjonsperioden for disse bilene, ble L3314/L3315 og de sivile C202 utstyrt med en litt kraftigere B20 motor).
Det svenske forsvaret bestilte i første omgang 2000 biler. Det ble også levert et ganske stort antall til FN.

Til Norge
Det norske forsvaret bestilte 2000 biler, som ble endret slik at de passet med datidens NATO-krav. Disse bilene fikk betegnelsen L3314N. (N for Norsk).
De norske utgavene ble levert "partly knocked down" til Raufoss Ammunisjonsfabrikker. De ble levert i kasser, uten overbygg. På Raufoss ble bilene montert, og det ble produsert stålstenger og kapell.
Det som var spesielt med den norske utgaven av Laplander var at frontruten kunne felles ned. På denne måten kunne bilen fraktes med fly. I tillegg fikk den et 24volt elektrisk anlegg. Det norsk-produserte kapellet var også helt annerledes enn det svenske. De norske hardtopene fikk ikke stål-overbygg slik de svanske hadde, i stedet fikk de påmontert overbygg av glassfiber, som ble produsert på glassfiberfabrikken på Slemmestad.

Bygget av standard personbil-komponenter
Den ferdige utgaven av Laplander (L3314) var en enkel cross-country, lettvekter. Den var for det meste bygget opp av komponenter som allerede var i bruk på Volvo's personbiler, som for eksempel "PV544" og "Amazon". I tillegg til motoren, ble det også benyttet samme girkasse, aksler og overføringer. Det ble montert en ekstra girkasse (fordelingskasse) for å overføre kraften til begge aksler, og for å redusere omdreiningshastigheten under terrengkjøring (lav-gir).

En av de viktigste årsakene til bilens gode terreng-egenskaper var de store hjulene, sammen med en ekstra god bakkeklaring. En differensial-brems på bakakselen sørget for motstand i gjørmete områder.
Standardmodellen for militært bruk ble presentert som en åpen bil med kanvas tak. Etter hvert ble det også produsert en "Hardtop" utgave med ståloverbygg.

Tre standard-versjoner
Når Laplanderen ble introdusert på det sivile markedet, var det Hardtop-utgaven som ble standard-versjonen. En tredje versjon med pickup-karrosseri ble også satt i produksjon for det sivile markedet. Denne hadde plass til 2 personer og et åpent plan. Pickup-utgaven ble populær blandt kommunene og ble også brukt som brannbiler. Spesielt til å bekjempe skogbranner.

Volvo Laplander var en ekte altmulig-bil som opprinnelig var beregnet på transport av personell, og rekognisering. Ganske snart ble det utviklet en modell for mobil radio-utrustning. Dette ble gjort ved å gjøre enkelte endringer på Hardtop-modellen. På samme måte ble det også produsert en ambulanse-utgave.

Kvalifisert for kamptjeneste
Laplanderen beviste også sine kvaliteter som kamp-kjøretøy. Den ble blandt annet brukt som panservern-bil, rakett-utskytnings-bil, og annet.

Panservern-utgaven som ble brukt i Norge var basert på en standard L3314. Det ble gjort noen endringer, og man monterte på litt ekstra utstyr, og kalte den "9032". I Norge brukte man samme betegnelse som før (L3314).

Den svenske utgaven fikk et helt annet karosseri. Den ble bygget mye lavere, førerplassen ble trukket bakover, og bilen fikk panser i front. Denne svenske modellen fikk betegnelsen "L3304" (9031). Bilen ble bygget helt åpen, og hadde ikke presenning eller overbygg. Etter noen velte-ulykker ble det produsert en kraftig veltebøyle som ble montert i et kryss pø bilen.

Den norske panservern-utgaven av Laplanderen (9032) ble også videreutviklet til en utskytnings-bil for anti-tank roboter.
Volvo Laplander ble veldig populær både i det militære og i de sivile og kommunale etatene. Produksjonen av Laplanderen ble stoppet i 1970, da Volvo planla og levere en ny serie som dens etterfølger. Denne nye serien, kalt "C3" var større, kraftigere, og mye dyrere.

Produksjonen starter på nytt
Etterspørselen etter den effektive og litt mindre avanserte Laplanderen ble imidlertid bare større og større på det sivile markedet. Etter konstant etterspørsel over flere år ble produksjonen startet på nytt. Denne gangen ble Laplanderen produsert i Ungarn, i samarbeid med det ungarske selskapet "Csepel Auto". Volvo hadde ikke selv ikke noen ledig produksjons-kapasitet i Gøteborg.

C202: Den nye Laplander

C202 ble forbedret på flere måter, i forhold til den opprinnelige "Laplander"-versjonen. Den fikk forbedrede gir-komponenter, og en annen front. Den ble laget som en mer "fancy" utgave av den eldre Laplanderen. Denne ble derimor ingen suksess, da den ble nesten dobbelt så dyr som den originale Volvo Laplander
Til sammen ble det produsert ca 3,000 biler av C202-modellen før produksjonen ble lagt ned i 1981.

Produksjons-Oversikt Laplander:

Modell	År	Antall	Motor	Hestekrefter
L 2304	1959-61	91	B16	60
L 3304	1963-64	ukjent	B18	68
L 3314	1961-70	7737	B18	68
L 3315	1966-69	1116	B18	68
C 202	1977-81	3222	B20	82
C 300	1974-79	8718	B30	125